Vi reiser til København dagen før vi skal fly til Grønland.

Vi flyr fra København til Kangerlussuaq på vestsiden av Grønland. Flyet går via hovedstaden Nuuk. Flyturen tar ca 4,5 time. Grønland ligger 4 timer bak oss i tid, så vi kommer frem litt utpå dagen Grønlandsk tid.

I Kangerlussuaq går vi gjennom alt utstyret, maten osv, og pakker dette klart i pulkene våre. Vi spiser en god middag sammen, og overnatter i et hus. -Den siste overnattingen innendørs på ca. en måned. Fra nå av og ut er det telt som gjelder!

I dag starter turen! Vi pakker pulker og ski på en lastebil som skal kjøre oss opp til iskanten. Turen opp til innlandsisen tar ca. 2 timer. Vi må muligens bære utstyret et lite stykke fra den provisoriske parkeringsplassen hvor lastebilen slipper oss av. Snøforholdene avgjør om vi kan trekke med oss pulkene direkte herfra eller om vi må bære litt. Vi går i noen timer opp det majestetiske brefallet før vi slår leir for natten.

Etter en god frokost og fordøyde inntrykk fra dagen før, fortsetter vi turen opp brefallet. Brefallet er et fascinerende skue, og vi tar oss tid til å nyte landskapet og det å være i gang med turen. Vi passer også på å ikke ha for lange dagsetapper i starten, slik at kroppen blir vant til å være på tur.

Vi fortsetter gjennom siste del av brefallet før vi kommer inn på den store flate innlandsisen. Verdens største breis!

Vi går innover den flate innlandsisen som egetlig ikke er helt flat. Vi beveger oss slakt, slakt oppover fra dag til dag. Vi passer fortsatt på å tilpasse dagsetappene, så vi ikke presser oss for hardt i starten. Det tar litt tid å komme inn i “turbobla”, og her reagerer folk forskjellig. Vi er veldig opptatt av at alle skal ha det fint på tur, og at vi skal jobbe sammen som en gruppe. Vi hjelper hverandre, og snakker og synger sammen underveis.

Vi kommer frem til en nedlagt amerikansk radarstasjon, DYE II. DYE II er et landemerke på grønlandsisen, og vi kan se den lenge før vi kommer frem.

Vi går videre fra DYE II og mot høyeste punkt av innlandsisen. Høyeste punkt er på ca. 2500 moh, men vi merker omtrent like lite til “nedoverbakken” som vi gjør til oppoverbakken. Terrenget er fascinerende flatt, og på stille dager er stillheten helt fullkommen.

17. mai feires med flagg og tog, i tillegg til litt ekstra god mat!

Vi er nå godt innkjørte i turmodusen, og kroppen har blitt vant til litt lengre dagsetapper. Vi koser oss videre på tur, og nyter de mange soldagene det normalt sett er i slutten av mai.

Nå begynner fjellene på østkysten å komme til syne. Vi går lenge og speider etter de første nunatakene. Det er en fantastisk opplevelse når vi ser de for første gang. Kontrasten er stor, etter rundt tre ukers viddelandskap.

Fjellene blir stadig flere og større, og vi beveger oss mot brefallet på østsiden.

De siste 1-2 dagene av turen på grønlandsisen bruker vi på komme oss ned brefallet på østsiden. Brearmen går jevnt nedover mot havet. Utsikten er helt magisk, og vi ser målet der i enden!

Inntrykkene er mange, vi er fremme og vi har krysset Grønland på ski!

Vi blir hentet av et helikopter som flyr oss til Tasilaq. Helikopterturen tar ca en halvtime. Intrykkene er mange og kontrastene store. Vi skal tilbake til sivilisasjonen etter en knapp måned på tur!

Tasilaq er den største byen på østsiden av Grønland, med i underkant av 2000 innbyggere. Vi overnatter på hotell, spiser god mat og drikke sammen, og fordøyer de mange inntrykkene fra turen.

Deretter venter hjemreisen. Et helikopter flyr oss først fra Tasilaq til Kulusuk. Fra Kulusuk flyr vi via Island, og tilbake til Norge. På Island skiller gruppen lag. Noen vil trolig være igjen en dag eller to i Reykjavik, mens andre flyr rett hjem til Norge. Det er rart å ta farvel etter så lang tid sammen på tur, men mest sannsynlig har vi knyttet kontakter og vennskap innad i gruppen for lang tid fremover. Kanskje for livet ut?